Den siste uka har tabloidpressen, representert av VG, hatt fokus på matintoleranser og testene som påviser disse. Deres artikkel «beviser» at en tilsynelatende frisk person får påvist intoleranser som vedkommende ikke har, og at dermed en hel bransje av privatklinikker (deres motsvar her) driver med lureri for å tyne penger ut av naive mennesker.

Det er slett ikke overraskende at de innkalte «ekspertene» er leger og ernæringsfysiologer med bakgrunn i den tradisjonelle skolemedisinen. De som gjerne anbefaler hjertepasienter å gå over til lettprodukter og å redusere fettinntaket for å bli frisk, til tross for at fettet nå en gang for alle bør være renvasket som årsaken til hjerte- og karsykdommer.

Disse «ekspertene» avviser som forventet at matintoleranse eksisterer, og enda mindre at de kan påvises ved tester. VG unnlot (taktisk) å spørre de legene og ernæringsfysiologene som har fulgt med i timen, de som gir pasientene sine god oppfølging og opplyser om at det finnes alternative tester for å komme til bunns i problemene.

Noen stemmer har fått komme med sine historier, men de overdøves totalt av de store overskriftene og alle som vil henge seg på hylekoret. Det er imidlertid nok av mennesker med relevante erfaringer dersom man vil vite mer om dette.

Det er ingen nyhet at folk fnyser av andre som sier de har sykdommer og plager av ulik grad, det er bare å lese kommentarfeltene på nettet, så ser du det samme mønsteret. Det du ikke vet noe om kan vel neppe eksistere?

Det som imidlertid kom som en kalddusj i debatten som fulgte, var at mange allergikere, som selv kjenner til alle utfordringer med å bli tatt på alvor og å finne trygg mat utenfor hjemmet, viser en arroganse og nedlatenhet overfor alle som lider av matintoleranse.

Det påstås blant annet at pga. den nye «trenden» med å spise glutenfritt er det blitt verre for en allergiker å gå ut og spise på restaurant, fordi det er blitt så populært med matintoleranse at servitørene nærmest himler med øynene over krav til allergihensyn, og maten er oftere infisert med allergener pga. dårlige rutiner på kjøkkenet.

Men hjelper det på disse holdningene å stille seg bak kritikerne? Er ikke det med på å stigmatisere alle? Hva med å ta en oppvask med restaurantbransjen? Våre naboland er mange hestehoder foran når det gjelder tilbud til allergikere, merking av menyer og kvalitetssikring. Hvorfor henger vi så langt etter?

Og hvem eier retten til å være sykest, eller ha mest ubehag? Dersom du har livsfarlig allergi, er det da kun dine helseplager som skal tas på alvor – og alle andre må bare leve med sine problemer? Og dermed godta å spise «vanlig» mat så allergikerne får ha spesialmaten sin i fred? Hvordan noen bastant kan avvise andres erfaringer uten å vite noe om det er merkelig, og vitner om lite empati og ikke bare et lite snev av arroganse.

Er det for øvrig en trend å spise glutenfritt, slik det påstås? Er det faktisk noen som tar seg bryet med å kutte ut gluten av kostholdet sitt fordi det er «in»? Når man vet hva det krever av timer på kjøkkenet, forholdssregler og planlegging av måltider, reiser og sosiale tilstelninger, tviler jeg sterkt på at noen frivillig klarer å gå til det skrittet dersom det ikke har noen større helsemessig effekt som bokstavelig talt kjennes på kroppen.

Det var ikke før minstemann i huset fikk påvist glutenintoleranse ved hjelp av nevnte tester (og fikk hverdagen snudd på hodet vha. endret kosthold – i positiv forstand), at jeg for min egen del tok steget over til glutenfritt kosthold – selv om jeg har hatt ubehag ved inntak av gluten i flere tiår.

En kostomlegging har ikke vært «viktig nok» fordi jeg ikke har vært ordentlig syk. Er det ikke slik mange tenker? Hvorfor streve mer enn nødvendig hvis det ikke gir noen stor og umiddelbar gevinst? Jeg vet selvfølgelig bedre enn dette, og har nå lest nok forskning om temaet lekk tarm til å vite at det over tid kan være svært skadelig å utsette tarmen for mat man er intolerant mot (det får bli et eget blogginnlegg).

VG påstår at 1,2 millioner nordmenn tror de lider av matintoleranse. Jeg nekter å tro at 1,2 millioner nordmenn er hypokondere, da har vi i så fall et langt større problem enn privatklinikkene å ta hånd om. Jeg vet ikke hvor de tar det tallet fra, og hvorvidt det inkluderer allergikere, men dersom det stemmer burde det være på tide å ta for seg matindustrien! Hva er det i maten vi spiser, som gjør at vi blir syke?

Hvis du er over gjennomsnittet interessert i kosthold og ernæring, vet du at den ultraprosseserte ferdigmaten i butikkene ikke er bra for oss. Våre daglige måltider består av næringsfattig mat som er proppet full av sprøytemidler, sukker, tilsetningsstoffer og konserveringsmidler.

Mange av sykdommene som er helt vanlige nå til dags fantes ikke da våre besteforeldre var små. De spiste økologisk, kortreist mat som ble laget fra grunnen av hjemme på kjøkkenet – og de brukte lang tid på tilbereding, bløtlegging og koking. Alt er snudd på hodet i dag, og det er jo ikke ulogisk å se en sammenheng?

En ting er sikkert – verken leger, ernæringsfysiologer, allergikere eller noen av oss har en fasit. Jorda var en gang flat, og det skader ikke å ha et åpent sinn når det er såpass store avvik mellom de ulike «ekspertene» sine standpunkt.

(Alle bilder fra pixabay.com)