Saftig og glutenfritt surdeigsbrød

Saftig og glutenfritt surdeigsbrød

Mine barn er som jeg var som liten, de foretrekker dessverre kjøpbrød fremfor hjembakt. Det er egentlig ikke så mye smaken, men konsistensen og følelsen av kjøpbrød de tiltrekkes av. Den myke, luftige og skumaktige innmaten med hard skorpe på utsida.

Den typen skive du kan klemme sammen til en ert i størrelse, fordi det er langt mer luft enn brød. Og der er noe av nøkkelen til suksess med tiltrekkende bakst mener jeg, å få til perfekt heving i kombinasjon med korrekt mengde væske som gir saftig, men ikke deigete konsistens.

Ved heving av deig er gluten en stor fordel, da den seige hinnen stenger de små boblene med CO2 inne, i stedet for å sive ut av deigen som så forblir flat. Etter at vi gikk over til et glutenfritt kosthold, har det gått mye tid (og dyrt mel!) til testing og feiling for å finne gode oppskrifter som de små ganer aksepterer som gode nok.

Denne oppskriften er veldig kjapp, enkel og god, og resultatet blir så likt kjøpbrød som det er mulig å få – og langt bedre, spør du meg! Og det uten gluten, xanthan gum og alskens tilsetningsstoffer som er uheldig for tarmen! Brødene inneholder heller ikke melk, hvete, gjær, egg, soya eller mais (bare utelat maismel).

Dette er ikke er et lavkarbobrød som propper deg full av fett og protein, men vanlig brødmat gjør jo sjelden det. Det er likevel milevis fra melblandingene og ferdigbrødene på butikken. Ferdigbrødene inneholder skyhøye mengder stivelse (=høyt blodsukker), null næring og altfor mye tilsetningsstoffer til at jeg serverer dem til barna med god samvittighet.

Med denne oppskriften får du glutenfrie, fermenterte brød uten bruk av gjær, og det alene er jo en bonus for sarte mager. Jeg har brukt denne som utgangspunkt og gjort noen justeringer med ingrediensene jeg foretrekker.

Oppskriften krever at du har en surdeigsstarter, Hvis du ikke har det, men har vannkefir eller annen fermentert væske tilgjengelig, kan du blande det med mel et par dager og vips, har du en boblende starter. Når du først har det, så følger den deg som en god og trofast bakevenn til evig tid. Alt den krever er litt vann og mel innimellom.

Baker du sjelden, kan starteren fint stå i kjøleskapet mellom hver gang, og da krever den mindre stell. Ta den ut kvelden før du skal bake så den når å våkne ordentlig til liv, lav temperatur gjør at den går litt i dvale – derfor trenger den også mindre mat.

Saftig og glutenfritt surdeigsbrød

 

Du trenger kjøkkenvekt, to boller, visp og en kjøkkenmaskin (helst med K-visp)

Ingredienser til tre brød:

990 g fordeig som har stått i 12-24 timer i romtemperatur. Jeg bruker som oftest teffmel, rismel, kikertmel og bokhvetemel til dette. (I praksis er det bare en stor surdeigsstarter som jeg fortsetter å mate til den er stor nok.)
————-
1050 g vann (ca 37 grader – du kan blande kaldt og kokt vann, eller varme litt opp på plata)
60 g fiberhusk
30 g malte chiafrø/linfrø (jeg øker ofte mengden frø og vann)
————-
900 g glutenfritt mel. Jeg bruker en tilfeldig miks av kikertmel, bokhvetemel, kokosmel (krever mer væske), sorghum, teff, tapioka, rismel, maismel, potetmel o.l.
40 g kokossukker eller vanlig sukker (tilpass mengde etter din smak)
3 ts mineralsalt

 

Saftig og glutenfritt surdeigsbrød

Fremgangsmåte:

Ha fordeigen (den store starteren) i bakebollen til kjøkkenmaskinen. Varm opp vannet i en 2 liters kasserolle til det når kroppstemperatur, og visp mens du heller i fiberhusk og chiafrø. Det blir fort til en stiv gelé, og du unngår klumper ved å vispe det raskt sammen. La det svelle i noen minutter og hell det så i bakebollen.

Kjør geleen sammen med fordeigen på middels til høy hastighet (jeg bruker K-vispen på kjøkkenmaskinen).

Bland alt melet, sukkeret og saltet i en ny, tørr bolle, før du heller halvparten av dette over i bakebollen og kjører på høy hastighet et halvt minutt. Hell i den andre halvparten av melblandingen, og tilsett mer væske hvis det blir veldig tørt og stivt.

Deigen skal slippe vispen ganske lett, men ikke være veldig klissete når du tar på den. NB: Jeg bruker en ganske fast fordeig og vannmengden er tilpasset dette. Hvis du har en veldig løs fordeig kan det være lurt å holde noe av væsken tilbake i begynnelsen. Kjør kjøkkenmaskinen i noen få minutter.

Hell deigen over på en oljet overflate, og ha litt olje på hendene (jeg bruker kokosolje). Kna deigen og form til tre brød. Sett ovnen på 40-45 grader og sett brødene inn, godt tildekket så de ikke tørker oppå. Jeg har klippet opp en brødpose som jeg gjenbruker til hver brødbakst. Har så et klede på toppen. Det blir ikke tett nok med kun et klede, men et stort bivoksark kan sikkert også fungere hvis du unngår plast.

Saftig og glutenfritt surdeigsbrød

La brødene heve i ovnen i 4-12 timer – jo lenger de står, dess større og syrligere blir de på smak. Etter 4-5 timer på 45 grader er mine brød passelig store.

Ta ut brødene og sett ovnen på 200 grader. Når ovnen er varm setter du brødene tilbake i ovnen. Setter du en ildfast skål med et par ss. vann i bunnen av ovnen blir det enda bedre skorpe på brødene. Stekes i ca. en time, de skal avgi en hul lyd hvis du banker oppå brødet med en kniv.

La brødene avkjøles helt før du skjærer i dem. De holder seg saftige og gode på benken i minst fire-fem dager, og kan fint fryses ned i skiver.

Samme oppskrift kan også brukes til polarbrød eller rundstykker. Du må da redusere steketida.

Saftig og glutenfritt surdeigsbrød

Vafler og pannekaker av surdeig på 1-2-3!

Denne oppskriften bruker vi flere ganger i uka, og alternerer mellom vafler og pannekaker. Jeg lager røra bittelitt tynnere til pannekaker, men ellers er det helt likt. Når temperaturen er perfekt blir de myke og saftige, og spises mens de helt ferske. De kan også brukes i matpakken, men de blir litt stivere når de er kalde.

Jeg foretrekker å bake med surdeig, som er bedre for fordøyelsen enn vanlig deig. Melkesyregjæringen (forøvrig ingen sammenheng med melk) aktiverer bl.a. enzymet fytase, som bryter ned fytinsyren i korn og mel. Dette gjør at en stor mengde mineraler blir lettere tilgjengelig for tarmen vår å ta opp. Om du ikke bruker surdeig anbefaler jeg uansett at du langtidshever deig eller bløtlegger korn i minst 8 timer for å skåne tarmen mest mulig.

For å bake med surdeig kreves det at du har en startkultur tilgjengelig. Det kan du få fra en venn, få tak i over nettet eller lage selv. Det tar 2-4 dager, men blir den behandlet riktig vil den overleve både deg og generasjonene som kommer etter.

Du kan lage din egen ved å legge økologiske rosiner i vann en liten time, sile ut rosinene og blande i glutenfritt mel (enten Jyttemjøl Teff eller økologisk rismel, sistnevnte gir skikkelig futt!) til du får en litt løs deig i et rent glass. Starteren «mates» så med like deler vann og mel en gang om dagen til det begynner å boble oppi glasset. Når det bobler og starteren hever etter noen timer, er den klar til bruk.

En snarvei til ny starter er å bruke startkultur fra vannkefir og blande med mel, og fortsette å mate med mel og vann i et par dager. Jeg bruker økologisk mel så langt det lar seg gjøre, men teffmel er et greit alternativ. Du kan også bruke andre glutenfrie melsorter, men jeg vil anbefale å holde deg til helt rent mel og unngå ferdigblandede melmikser.

Det anbefales ofte å kaste halvparten av starteren hver gang man mater den for å unngå at den blir for stor, men det strider mot all fornuft spør du meg. I stedet fortsetter jeg å mate den med mer og mer mel og vann, slik at starteren gradvis blir større og større frem til jeg bruker den. Jeg har den stående i en rustfri stålbolle som er stor nok. Jeg bruker gjerne av starteren annenhver dag, andre ganger går det ei uke. Skal jeg bake brød i helga, sørger jeg for at jeg har en stor «fordeig» klar til jeg skal bake. (F.eks. til denne oppskriften, som krever en stor starter/»fordeig.)

Surdeigspannekaker

Hvis vi har lyst på pannekaker eller vafler til kvelds så tar jeg mesteparten av starteren som står på benken (husk å beholde en liten skje til neste gang!) og tilsetter resten av ingrediensene. Det tar maks et par minutter å blande ihop alt sammen. Jeg lager kun røre når jeg har nok starter til hele røra, så jeg slipper å tilføre mer mel. Jeg har erfart at den setter seg lettere fast i stekepanna/vaffeljernet hvis ikke hele røra har syrnet før bruk.

Om du tåler egg kan du ha oppi en eggeplomme eller et helt egg, men det er ikke nødvenig. Jeg synes de blir litt tørre og stive med egg i så vi dropper som oftest det (opprinnelig fordi minstemann er sensitiv til egg). Bananen fungerer både som søtning og bindemiddel, men det har også fungert fint de gangene jeg har glemt banan eller har vært fri.

Et annet bra bindemiddel er «flax egg/chia egg» som ofte brukes av veganere. Ett egg = 1 ss kvernet lifrø/chia og 2 ss vann. Aqua faba (vannet fra en boks med kikerter) er et tredje alternativ som fungerer veldig bra som erstatning for egg.

Ingredienser (mengde på slump, avhengig av hvor mange du vil lage)

Stor surdeigsstarter eller «fordeig» av teffmel, rismel, bokhvetemel el.l.
1-2 most (moden) banan
1-2 egg/2 stk chiaegg/aqua faba
Kokosmelk
Ceylonkanel
Vaniljepulver
2-3 ss kokosolje
1 ts natron
Tilsett vann ved behov
Valgfritt: Raspet gulrot (gir saftige vafler!), kakaopulver, leverpulver, hampprotein, moringa

Jeg bruker som alltid økologiske ingredienser der jeg kan.

Jeg har en ganske fast surdeigsstarter, som jeg rører inn alt det tørre (inkludert kokosolje) i, moser bananene og rører det i før jeg tilsetter natron. Natron gjør røra litt tynnere, men om du ønsker enda tynnere røre kan du tilsette litt vann, vannkefir, kokosmelk el.l.

Ønsker du søtning (utenom det bananene gir) kan du for eksempel bruke syltetøy, honning eller hjemmelaget sjokoladepålegg som topping.

NB: Dersom du sliter med at glutenfrie vafler sitter fast i vaffeljernet, er mitt tips å sjekke om det er røra eller jernet som skaper problemet. Vårt gamle vaffeljern viste seg å være synderen, og etter at vi kjøpte en Wilfa (testvinner) har vafler vært plankekjøring!

Leskende vannkefir

Vannkefirkorn
Et stort eksemplar av vannkefirkorn

Vannkefir er boblende, probiotisk drikke som gjør godt for magen og kroppen, til tross for at smaken minner om frisk og sprudlende brus. Du brygger det på kjøkkenbenken og har ny forsyning hver dag om du vil. Jeg brygger 1,5 liter vannkefir per dag, og varierer mellom et par favorittsmaker. Barna drikker gjerne vannkefir, og det blir sjelden et overskudd av drikken som står i kjøleskapet.

Til tross for navnet har vannkefir ingenting med melk (kefir) å gjøre, men både vannkefir og melkekefir inneholder velgjørende melkesyrebakterier som vi alle trenger i fordøyelsessystemet. Vannkefir lages av «korn» som består av gjær og en lang rekke gode bakterier, som igjen får næring av sukkervann. Det er ingen grunn til å kjøpe dyrt probiotisk pulver på helsekosten når du kan lage noe enda bedre hjemme!

Utstyrsliste

En finmasket sil (søk etter plastic strainer på eBay)
En liten tesil (helst rustfritt stål eller plast)
En liten trakt
2-3 glassflasker og 2-3 glasskrukker, alle med patentkork for å holde på kullsyren som dannes. Ikea har rimelige flasker og krukker, og Fidoglass selges i ulike størrelser på f.eks. Coop Mega. Norgesglass kan også brukes, men du får dem ikke helt tett.

Tørka vannkefirkorn
Tørka vannkefirkorn, slik de var da jeg kjøpte dem.

Du kan kjøpe tørkede vannkefirkorn på helsekost, Etsy eller eBay, eller få overskuddskorn fra noen du kjenner eller finner på nettforum. Det finnes mange fine grupper for melkesyregjæring, fermentering, vannkefir, tradisjonsmat m.m. på Facebook, der man kan få tak i korn (søk også på engelske navn). Jeg bestilte tørkede korn fra Etsy, og etter 2-3 dager i sukkervann var de i full vigør og produserte kullsyre. Jeg har stadig vekk korn å gi vekk, men det enkleste er å få fra noen i nærheten av deg, så slipper man lekkasje i pakken eller å måtte tørke dem først.

Ingredienser

1 – 1,5 liter vann
4 ss økologisk sukker/rårørssukker
ca 2 ss vannkefirkorn (jeg måler aldri)
En liten neve økologiske rosiner, 2 dadler eller sitron (til 1F/førstegangsfermentering, de første 24 timene)
Bær, frukt, ingefær el.l. (til 2F/andregangsfermentering, de siste 24 timene). Jeg bruker som oftest frosne jordbær og blåbær.

Jeg bruker alltid økologiske ingredienser så langt det lar seg gjøre, og Rema og Coop har bringebær, jordbær, blåbær og mango i frysedisken. Bruker jeg frukt med skall er det alltid økologisk.

Fremgangsmåte

Jeg lunker litt av vannet på kokeplata først for raskere å løse opp sukkeret, før jeg tilsetter resten av vannet kaldt. Pass på at sukkervannet ikke er varmere enn kroppstemperatur før du tilsetter kefirkornene, det vil ta livet av dem og du må få tak i nye korn. Ha så oppi litt tørket frukt for ekstra næring og fruktsukker, jeg bruker vanligvis økologiske dadler fra Änglamark (Coop).

Rosiner og fiken er også veldig godt å bruke, men frøene i fikenet blir liggende igjen sammen med vannkefirkornene når du siler. Det er ikke farlig, men det blir mer og mer over tid og kan se litt udelikat ut. Man trenger ikke fylle hele krukka med tørket frukt, litt holder.

Dersom vannkefirkornene trenger en liten oppkvikker, eller du ønsker å formere dem for å gi vekk til andre, er det lurt å ha oppi litt eggeskall. Mineralsalt og sitron er andre ting som kan gi en boost.

La krukka med sukkervann, korn og tørket frukt stå med tett lokk i 24 timer. Mange bruker kun et klede og strikk over krukka, og det fungerer helt fint, det er en smakssak rett og slett. Jeg har prøvd begge deler og synes det blir mer futt med helt tett lokk.

Vannkefir etter andregangsfermentering
Vannkefir etter andregangsfermentering

Etter 24 timer plukker du ut den tørkede frukten med en liten tesil, og siler resten av innholdet over i ei ny krukke slik at kornene kan brukes på nytt i ferskt sukkervann (følg samme prosedyre som i starten av oppskriften). I den nye krukka tilsetter du f.eks. frukt, bær eller ingefær, og setter lokket på.

La det stå i nye 24 timer før du plukker ut frukten og tømmer over på ei flaske med tett lokk. Sett i kjøleskapet og drikk innen ei uke eller to. Jo lenger den står, dess syrligere blir den, og dess høyere blir alkoholprosenten. Fersk vannkefir kan trygt drikkes av barn og gravide, prosenten er lik vanlig melkekefir du får kjøpt på butikken. Dersom flaska blir stående veldig lenge, må du passe på å slippe ut litt luft av og til, for å unng å eksplosjon.

Hvis du ikke har hørt om vannkefir før, anbefaler jeg å søke litt på nettet og vurdere å prøve det selv! Det er enkle og rimelige ingredienser, og det er snaue tre minutters arbeid hver dag med tapping på flaske og å gjøre klar neste batch. Du kommer fort inn i rutinene, jeg pleier å ta det samtidig som jeg rydder og vasker opp etter middag.