Kremet og næringsrik kakao uten melk

Dersom du har lest på ferdigposer med «kakao» så vet du at de i hovedsak består av raffinert sukker og er blottet for nyttige ingredienser. Det er i realiteten sukkerdrikke med sjokoladesmak.

Hjemmelaget, varm kakao bringer frem gode barndomsminner hos mange, men vi som lever melkefritt må gjøre noen justeringer for å lage tilsvarende. Denne oppskriften gir deg fyldig, kremet, søt og næringsrik kakao, helt uten melk og raffinert sukker. Skipper du gelatin/kollagen er den vegansk også. Den inneholder kun ekte råvarer og naturlig søtning, som du selv kan justere utfra søtbehovet ditt.

Det kan se unødenvdig komplisert ut, men det tar kun 2-3 minutter å lage. Alle ingredienser er å få tak i på daglivare og helsekost. Jeg lager kakao på slump, men har forsøkt å beregne mengde i oppskriften.

20200421_165807

Ingredienser

En pakke kokosmelk (fullfett, uten tilsetningsstoffer)
3-4 dadler (evt. en liten moden banan)
1-2 ss kakao
1 ss kokosolje
1-2 ts ceylonkanel
0,5 ts vaniljepulver
2-3 ts gelatin/kollagen
En klype mineralsalt
Ca. 1-2 dl vann (juster for ønsket tykkelse)

Valgfritt

Et par biter mørk sjokolade uten melk
Chaga
Moringa
Gurkemeie
Ingefær
Leverpulver
Chilipulver

Fremgangsmåte

  1. Ha alle ingredienser i en kasserolle og la det koke opp under omrøring. La det småkoke til alt er løst opp.
  2. Bruk stavimkser til å blende alt til en jevn blanding.
  3. Luksusvariant: Pisk Gryr (plantebasert fløte) til krem og ha på toppen, dryss kanel/kakao over.

Tips

  1. Bland en stor batch av det tørre i et stort glass. Da har du din egen «Rett i koppen-kakao», og det er kun væske og dadler/banan som må tilsettes hver gang du lager kakao.
  2. Bruker du gelatin (og ikke kollagen) og setter restene i kjøleskapet, får du nydelig sjokoladepudding.

Saftig og glutenfritt surdeigsbrød

Saftig og glutenfritt surdeigsbrød

Mine barn er som jeg var som liten, de foretrekker dessverre kjøpbrød fremfor hjembakt. Det er egentlig ikke så mye smaken, men konsistensen og følelsen av kjøpbrød de tiltrekkes av. Den myke, luftige og skumaktige innmaten med hard skorpe på utsida.

Den typen skive du kan klemme sammen til en ert i størrelse, fordi det er langt mer luft enn brød. Og der er noe av nøkkelen til suksess med tiltrekkende bakst mener jeg, å få til perfekt heving i kombinasjon med korrekt mengde væske som gir saftig, men ikke deigete konsistens.

Ved heving av deig er gluten en stor fordel, da den seige hinnen stenger de små boblene med CO2 inne, i stedet for å sive ut av deigen som så forblir flat. Etter at vi gikk over til et glutenfritt kosthold, har det gått mye tid (og dyrt mel!) til testing og feiling for å finne gode oppskrifter som de små ganer aksepterer som gode nok.

Denne oppskriften er veldig kjapp, enkel og god, og resultatet blir så likt kjøpbrød som det er mulig å få – og langt bedre, spør du meg! Og det uten gluten, xanthan gum og alskens tilsetningsstoffer som er uheldig for tarmen! Brødene inneholder heller ikke melk, hvete, gjær, egg, soya eller mais (bare utelat maismel).

Dette er ikke er et lavkarbobrød som propper deg full av fett og protein, men vanlig brødmat gjør jo sjelden det. Det er likevel milevis fra melblandingene og ferdigbrødene på butikken. Ferdigbrødene inneholder skyhøye mengder stivelse (=høyt blodsukker), null næring og altfor mye tilsetningsstoffer til at jeg serverer dem til barna med god samvittighet.

Med denne oppskriften får du glutenfrie, fermenterte brød uten bruk av gjær, og det alene er jo en bonus for sarte mager. Jeg har brukt denne som utgangspunkt og gjort noen justeringer med ingrediensene jeg foretrekker.

Oppskriften krever at du har en surdeigsstarter, Hvis du ikke har det, men har vannkefir eller annen fermentert væske tilgjengelig, kan du blande det med mel et par dager og vips, har du en boblende starter. Når du først har det, så følger den deg som en god og trofast bakevenn til evig tid. Alt den krever er litt vann og mel innimellom.

Baker du sjelden, kan starteren fint stå i kjøleskapet mellom hver gang, og da krever den mindre stell. Ta den ut kvelden før du skal bake så den når å våkne ordentlig til liv, lav temperatur gjør at den går litt i dvale – derfor trenger den også mindre mat.

Saftig og glutenfritt surdeigsbrød

 

Du trenger kjøkkenvekt, to boller, visp og en kjøkkenmaskin (helst med K-visp)

Ingredienser til tre brød:

990 g fordeig som har stått i 12-24 timer i romtemperatur. Jeg bruker som oftest teffmel, rismel, kikertmel og bokhvetemel til dette. (I praksis er det bare en stor surdeigsstarter som jeg fortsetter å mate til den er stor nok.)
————-
1050 g vann (ca 37 grader – du kan blande kaldt og kokt vann, eller varme litt opp på plata)
60 g fiberhusk
30 g malte chiafrø/linfrø (jeg øker ofte mengden frø og vann)
————-
900 g glutenfritt mel. Jeg bruker en tilfeldig miks av kikertmel, bokhvetemel, kokosmel (krever mer væske), sorghum, teff, tapioka, rismel, maismel, potetmel o.l.
40 g kokossukker eller vanlig sukker (tilpass mengde etter din smak)
3 ts mineralsalt

 

Saftig og glutenfritt surdeigsbrød

Fremgangsmåte:

Ha fordeigen (den store starteren) i bakebollen til kjøkkenmaskinen. Varm opp vannet i en 2 liters kasserolle til det når kroppstemperatur, og visp mens du heller i fiberhusk og chiafrø. Det blir fort til en stiv gelé, og du unngår klumper ved å vispe det raskt sammen. La det svelle i noen minutter og hell det så i bakebollen.

Kjør geleen sammen med fordeigen på middels til høy hastighet (jeg bruker K-vispen på kjøkkenmaskinen).

Bland alt melet, sukkeret og saltet i en ny, tørr bolle, før du heller halvparten av dette over i bakebollen og kjører på høy hastighet et halvt minutt. Hell i den andre halvparten av melblandingen, og tilsett mer væske hvis det blir veldig tørt og stivt.

Deigen skal slippe vispen ganske lett, men ikke være veldig klissete når du tar på den. NB: Jeg bruker en ganske fast fordeig og vannmengden er tilpasset dette. Hvis du har en veldig løs fordeig kan det være lurt å holde noe av væsken tilbake i begynnelsen. Kjør kjøkkenmaskinen i noen få minutter.

Hell deigen over på en oljet overflate, og ha litt olje på hendene (jeg bruker kokosolje). Kna deigen og form til tre brød. Sett ovnen på 40-45 grader og sett brødene inn, godt tildekket så de ikke tørker oppå. Jeg har klippet opp en brødpose som jeg gjenbruker til hver brødbakst. Har så et klede på toppen. Det blir ikke tett nok med kun et klede, men et stort bivoksark kan sikkert også fungere hvis du unngår plast.

Saftig og glutenfritt surdeigsbrød

La brødene heve i ovnen i 4-12 timer – jo lenger de står, dess større og syrligere blir de på smak. Etter 4-5 timer på 45 grader er mine brød passelig store.

Ta ut brødene og sett ovnen på 200 grader. Når ovnen er varm setter du brødene tilbake i ovnen. Setter du en ildfast skål med et par ss. vann i bunnen av ovnen blir det enda bedre skorpe på brødene. Stekes i ca. en time, de skal avgi en hul lyd hvis du banker oppå brødet med en kniv.

La brødene avkjøles helt før du skjærer i dem. De holder seg saftige og gode på benken i minst fire-fem dager, og kan fint fryses ned i skiver.

Samme oppskrift kan også brukes til polarbrød eller rundstykker. Du må da redusere steketida.

Saftig og glutenfritt surdeigsbrød

Sunt og godt sjokoladepålegg

Dette sjokoladepålegget er laget på 1-2-3 dersom du har en god blender. Det er helt uten tilsatt sukker, melk og gluten, og med høyt innhold av kokosolje er det en god kilde til fett. Utseendemessig minner det veldig om Nugatti, men det er nok ikke mulig å lage en sunn versjon med identisk smak. (Fun fact: Det er intet mindre enn 161 sukkerbiter i én boks Nugatti!)

Den hjemmelagede versjonen er imidlertid veldig god, og vi har den stående på kjøkkenbenken til alt er spist opp. Oppbevarer du den i kjøleskap er det vanskelig å smøre utover.

Jeg har prøvd flere varianter før jeg endte med denne oppskriften. Man må bare smake seg frem til en som er midt i blinken og tolerert av de som skal spise den!

Ingredienser

3 dl jomfru kokosolje20160106_195907
3 store ss råkakao
en liten neve hasselnøtter (gjerne på forhånd bløtlagte)
4-6 dadler og/eller noen rosiner for søtning
En lite klype mineralsalt
Valgfritt: Litt honning hvis du ønsker mer søtning
Valgfritt: En lite neve spirede kikerter for ekstra enzymer og næring

Jeg liker denne varianten med nøtter i, da det gir litt ekstra crunch, og pålegget er ikke like «ustabilt» som ren kokosolje er ved høye temperaturer. Den smelter ved 24 grader og blir helt tyntflytende.

Kjør alt i blenderen til du mener den er fin nok og uten for store klumper. Bruk slikkepott og overfør til et rent glass med lokk, og forsyn deg av restene.

Vafler og pannekaker av surdeig på 1-2-3!

Denne oppskriften bruker vi flere ganger i uka, og alternerer mellom vafler og pannekaker. Jeg lager røra bittelitt tynnere til pannekaker, men ellers er det helt likt. Når temperaturen er perfekt blir de myke og saftige, og spises mens de helt ferske. De kan også brukes i matpakken, men de blir litt stivere når de er kalde.

Jeg foretrekker å bake med surdeig, som er bedre for fordøyelsen enn vanlig deig. Melkesyregjæringen (forøvrig ingen sammenheng med melk) aktiverer bl.a. enzymet fytase, som bryter ned fytinsyren i korn og mel. Dette gjør at en stor mengde mineraler blir lettere tilgjengelig for tarmen vår å ta opp. Om du ikke bruker surdeig anbefaler jeg uansett at du langtidshever deig eller bløtlegger korn i minst 8 timer for å skåne tarmen mest mulig.

For å bake med surdeig kreves det at du har en startkultur tilgjengelig. Det kan du få fra en venn, få tak i over nettet eller lage selv. Det tar 2-4 dager, men blir den behandlet riktig vil den overleve både deg og generasjonene som kommer etter.

Du kan lage din egen ved å legge økologiske rosiner i vann en liten time, sile ut rosinene og blande i glutenfritt mel (enten Jyttemjøl Teff eller økologisk rismel, sistnevnte gir skikkelig futt!) til du får en litt løs deig i et rent glass. Starteren «mates» så med like deler vann og mel en gang om dagen til det begynner å boble oppi glasset. Når det bobler og starteren hever etter noen timer, er den klar til bruk.

En snarvei til ny starter er å bruke startkultur fra vannkefir og blande med mel, og fortsette å mate med mel og vann i et par dager. Jeg bruker økologisk mel så langt det lar seg gjøre, men teffmel er et greit alternativ. Du kan også bruke andre glutenfrie melsorter, men jeg vil anbefale å holde deg til helt rent mel og unngå ferdigblandede melmikser.

Det anbefales ofte å kaste halvparten av starteren hver gang man mater den for å unngå at den blir for stor, men det strider mot all fornuft spør du meg. I stedet fortsetter jeg å mate den med mer og mer mel og vann, slik at starteren gradvis blir større og større frem til jeg bruker den. Jeg har den stående i en rustfri stålbolle som er stor nok. Jeg bruker gjerne av starteren annenhver dag, andre ganger går det ei uke. Skal jeg bake brød i helga, sørger jeg for at jeg har en stor «fordeig» klar til jeg skal bake. (F.eks. til denne oppskriften, som krever en stor starter/»fordeig.)

Surdeigspannekaker

Hvis vi har lyst på pannekaker eller vafler til kvelds så tar jeg mesteparten av starteren som står på benken (husk å beholde en liten skje til neste gang!) og tilsetter resten av ingrediensene. Det tar maks et par minutter å blande ihop alt sammen. Jeg lager kun røre når jeg har nok starter til hele røra, så jeg slipper å tilføre mer mel. Jeg har erfart at den setter seg lettere fast i stekepanna/vaffeljernet hvis ikke hele røra har syrnet før bruk.

Om du tåler egg kan du ha oppi en eggeplomme eller et helt egg, men det er ikke nødvenig. Jeg synes de blir litt tørre og stive med egg i så vi dropper som oftest det (opprinnelig fordi minstemann er sensitiv til egg). Bananen fungerer både som søtning og bindemiddel, men det har også fungert fint de gangene jeg har glemt banan eller har vært fri.

Et annet bra bindemiddel er «flax egg/chia egg» som ofte brukes av veganere. Ett egg = 1 ss kvernet lifrø/chia og 2 ss vann. Aqua faba (vannet fra en boks med kikerter) er et tredje alternativ som fungerer veldig bra som erstatning for egg.

Ingredienser (mengde på slump, avhengig av hvor mange du vil lage)

Stor surdeigsstarter eller «fordeig» av teffmel, rismel, bokhvetemel el.l.
1-2 most (moden) banan
1-2 egg/2 stk chiaegg/aqua faba
Kokosmelk
Ceylonkanel
Vaniljepulver
2-3 ss kokosolje
1 ts natron
Tilsett vann ved behov
Valgfritt: Raspet gulrot (gir saftige vafler!), kakaopulver, leverpulver, hampprotein, moringa

Jeg bruker som alltid økologiske ingredienser der jeg kan.

Jeg har en ganske fast surdeigsstarter, som jeg rører inn alt det tørre (inkludert kokosolje) i, moser bananene og rører det i før jeg tilsetter natron. Natron gjør røra litt tynnere, men om du ønsker enda tynnere røre kan du tilsette litt vann, vannkefir, kokosmelk el.l.

Ønsker du søtning (utenom det bananene gir) kan du for eksempel bruke syltetøy, honning eller hjemmelaget sjokoladepålegg som topping.

NB: Dersom du sliter med at glutenfrie vafler sitter fast i vaffeljernet, er mitt tips å sjekke om det er røra eller jernet som skaper problemet. Vårt gamle vaffeljern viste seg å være synderen, og etter at vi kjøpte en Wilfa (testvinner) har vafler vært plankekjøring!

Fruktig sjokoladekonfekt med kun tre ingredienser

Er det flere enn meg som sitter igjen med en velkjent sukkerabstinens etter ferier (og helger)? Selv om jeg har spist mindre søtsaker i sommer, melder det seg likevel et sug på kveldene når huset har falt til ro. Av hensyn til mine svake stunder er kjøkkenskapet så og si fritt for fristelser, men litt mørk sjokolade har jeg alltids på lur. 😉

Ananas og sjokolade

Et sunt og friskt alternativ til godteri er frukt dyppet i sjokolade. Du får da den etterlengtede søtsmaken uten altfor mye raffinert sukker (bruk gjerne sjokolade helt uten sukker).

Du kan bruke all slags frukt, men banan, druer og ananas er veldig godt. Dersom du fryser frukten i små biter først er det langt enklere å få sjokoladen til å sitte. Du kan enten lagre konfekten i fryseren eller kjøleskapet, men alt som minner om is er jo en sikker vinner hos de små. (Fryste druer er forresten et godt tips til å spise eller bruke som isbiter i drikke!)

Ingredienser:

  • 1/2 ananas eller annen frukt kuttet i små biter (konfektstørrelse)
  • 2 sjokoladeplater uten melk (f.eks. Plamil, med eller uten sukker)
  • 2 store ss kokosolje
  • Valgfritt: Dersom du bruker sjokolade uten sukker kan du bruke en dæsj honning hvis det blir for bittert. Frukten gir sødme så det går fint uten.

Fremgangsmåte:

Del ananasen i biter og sett dem i fryseren. Smelt så sjokolade og kokosolje over vannbad og sett til avkjøling på benken. Det bør ikke stå for kaldt, da stivner det i bunnen og på sidene.

Etter et par timer er ananasen delvis fryst (det kan gjerne stå lengere). Legg bitene rett ned i sjokoladen og fisk dem opp med et par gafler. Legg på rist hvis du har, evt. et fat. Det må gjøres i mange omganger for å unngå at hele bollen med sjokolade stivner fort. Hvis det likevel skjer på slutten er det bare å ha varmt vann fra kranen i en bolle og sette sjokoladebollen over i et par minutter. Kokosoljen smelter ved 24 grader så det går fort.

Hvis bitene sitter fast i risten eller underlaget, kan du ta en varm klut eller varmt vann under for å få det til å løsne. Jeg var ikke så nøye og noe av sjokoladen ble sittende igjen på risten. Skal de serveres til gjester er det jo kjekt om de ser glatte og fine ut.

Eller hva med risboller?

Du kan bruke den samme sjokoladeblandingen til å lage risboller også. Det er ofte et populært og glutenfritt alternativ i barnebursdager.

Tilsett 100 gram puffet ris i sjokoladeblandingen og bland godt. NB: Her er det veldig viktig at sjokoladen begynner å bli stiv, ellers ender alt i bunnen av bollen!

Sett risbollene på et brett ved hjelp av et par spiseskjeer og legg til kjøling i noen timer. De holder seg gode i flere uker i kjøleskap (hvis du klarer å la de stå, vel og merke. 😉

Banan- og kakaovafler uten gluten, melk, sukker og egg

Disse vaflene med banan og kakao er helt myke, og veldig gode å spise uten noe på. Oppskriften er uten gluten, melk og sukker, og kan lages uten egg ved behov. Jeg søkte på nett etter glutenfrie vafler med banan og fant disse, som jeg brukte som utgangspunkt. Vaflene ble en hit til kvelds, uten noe pålegg!

waffles-245476_1280

Jeg slumper gjerne med ingrediensene, så du må justere væskemengden til du får ei passelig tykk røre. Jeg hadde den endel tykkere enn vanlig vaffelrøre for å være sikker på at den hang sammen uten egg. Konsistensen kunne minne om en tykk smoothie. Som alltid bruker jeg økologiske ingredienser der jeg kan.

Ingredienser til 7 små vaffelplater:

  • 2 bananer (gjerne litt modne)
  • 3 dl glutenfrie havregryn
  • 1 dl kokos- og maismel (eller annet glutenfritt mel)
  • 1-2 ss kokosolje
  • ca 1 ss kakaopulver
  • 1,5 ts bakepulver
  • ca 2-3 dl glutenfri havre-, kokos- eller quinoamelk (spe på litt og litt til røra er passe tykk, kanskje du må ha mer væske enn dette).
  • 2 egg hvis du tåler, eller 2 ts No egg (jeg rister det hardt i et glass med litt av melken for å unngå klumper)
  • Valgfritt: 1-2 ss gelatin/kollagen for ekstra næring (rører det også ut i litt av melken)

Alt blendes sammen til en fin røre (bruk blender eller stavmikser). Den kan godt svelle litt, men også stekes med det samme. Jeg bruker ikke fett i vaffeljernet, men har kokosolje i røra i stedet. Spises med syltetøy eller annet pålegg – eller helt som de er!

(Bilde fra Pixabay)

Matarroganse – den nye folkesykdommen?

Den siste uka har tabloidpressen, representert av VG, hatt fokus på matintoleranser og testene som påviser disse. Deres artikkel «beviser» at en tilsynelatende frisk person får påvist intoleranser som vedkommende ikke har, og at dermed en hel bransje av privatklinikker (deres motsvar her) driver med lureri for å tyne penger ut av naive mennesker.

Test av matintoleranse

Det er slett ikke overraskende at de innkalte «ekspertene» er leger og ernæringsfysiologer med bakgrunn i den tradisjonelle skolemedisinen. De som gjerne anbefaler hjertepasienter å gå over til lettprodukter og å redusere fettinntaket for å bli frisk, til tross for at fettet nå en gang for alle bør være renvasket som årsaken til hjerte- og karsykdommer.

Disse «ekspertene» avviser som forventet at matintoleranse eksisterer, og enda mindre at de kan påvises ved tester. VG unnlot (taktisk) å spørre de legene og ernæringsfysiologene som har fulgt med i timen, de som gir pasientene sine god oppfølging og opplyser om at det finnes alternative tester for å komme til bunns i problemene.

Noen stemmer har fått komme med sine historier, men de overdøves totalt av de store overskriftene og alle som vil henge seg på hylekoret. Det er imidlertid nok av mennesker med relevante erfaringer dersom man vil vite mer om dette.

Det er ingen nyhet at folk fnyser av andre som sier de har sykdommer og plager av ulik grad, det er bare å lese kommentarfeltene på nettet, så ser du det samme mønsteret. Det du ikke vet noe om kan vel neppe eksistere?

Det som imidlertid kom som en kalddusj i debatten som fulgte, var at mange allergikere, som selv kjenner til alle utfordringer med å bli tatt på alvor og å finne trygg mat utenfor hjemmet, viser en arroganse og nedlatenhet overfor alle som lider av matintoleranse.

Det påstås blant annet at pga. den nye «trenden» med å spise glutenfritt er det blitt verre for en allergiker å gå ut og spise på restaurant, fordi det er blitt så populært med matintoleranse at servitørene nærmest himler med øynene over krav til allergihensyn, og maten er oftere infisert med allergener pga. dårlige rutiner på kjøkkenet.

servitørMen hjelper det på disse holdningene å stille seg bak kritikerne? Er ikke det med på å stigmatisere alle? Hva med å ta en oppvask med restaurantbransjen? Våre naboland er mange hestehoder foran når det gjelder tilbud til allergikere, merking av menyer og kvalitetssikring. Hvorfor henger vi så langt etter?

Og hvem eier retten til å være sykest, eller ha mest ubehag? Dersom du har livsfarlig allergi, er det da kun dine helseplager som skal tas på alvor – og alle andre må bare leve med sine problemer? Og dermed godta å spise «vanlig» mat så allergikerne får ha spesialmaten sin i fred? Hvordan noen bastant kan avvise andres erfaringer uten å vite noe om det er merkelig, og vitner om lite empati og ikke bare et lite snev av arroganse.

Er det for øvrig en trend å spise glutenfritt, slik det påstås? Er det faktisk noen som tar seg bryet med å kutte ut gluten av kostholdet sitt fordi det er «in»? Når man vet hva det krever av timer på kjøkkenet, forholdssregler og planlegging av måltider, reiser og sosiale tilstelninger, tviler jeg sterkt på at noen frivillig klarer å gå til det skrittet dersom det ikke har noen større helsemessig effekt som bokstavelig talt kjennes på kroppen.

Det var ikke før minstemann i huset fikk påvist glutenintoleranse ved hjelp av nevnte tester (og fikk hverdagen snudd på hodet vha. endret kosthold – i positiv forstand), at jeg for min egen del tok steget over til glutenfritt kosthold – selv om jeg har hatt ubehag ved inntak av gluten i flere tiår.

pizzaEn kostomlegging har ikke vært «viktig nok» fordi jeg ikke har vært ordentlig syk. Er det ikke slik mange tenker? Hvorfor streve mer enn nødvendig hvis det ikke gir noen stor og umiddelbar gevinst? Jeg vet selvfølgelig bedre enn dette, og har nå lest nok forskning om temaet lekk tarm til å vite at det over tid kan være svært skadelig å utsette tarmen for mat man er intolerant mot (det får bli et eget blogginnlegg).

VG påstår at 1,2 millioner nordmenn tror de lider av matintoleranse. Jeg nekter å tro at 1,2 millioner nordmenn er hypokondere, da har vi i så fall et langt større problem enn privatklinikkene å ta hånd om. Jeg vet ikke hvor de tar det tallet fra, og hvorvidt det inkluderer allergikere, men dersom det stemmer burde det være på tide å ta for seg matindustrien! Hva er det i maten vi spiser, som gjør at vi blir syke?

Hvis du er over gjennomsnittet interessert i kosthold og ernæring, vet du at den ultraprosseserte ferdigmaten i butikkene ikke er bra for oss. Våre daglige måltider består av næringsfattig mat som er proppet full av sprøytemidler, sukker, tilsetningsstoffer og konserveringsmidler.

Mange av sykdommene som er helt vanlige nå til dags fantes ikke da våre besteforeldre var små. De spiste økologisk, kortreist mat som ble laget fra grunnen av hjemme på kjøkkenet – og de brukte lang tid på tilbereding, bløtlegging og koking. Alt er snudd på hodet i dag, og det er jo ikke ulogisk å se en sammenheng?

En ting er sikkert – verken leger, ernæringsfysiologer, allergikere eller noen av oss har en fasit. Jorda var en gang flat, og det skader ikke å ha et åpent sinn når det er såpass store avvik mellom de ulike «ekspertene» sine standpunkt.

(Alle bilder fra pixabay.com)

Blomkålpizza uten gluten og melk

Blomkålpizza er et flott glutenfritt alternativ til standard pizzabunn laget av hvetemel. Det smaker utrolig godt, er næringsrikt og bedre for blodsukkeret enn vanlig pizza. Og hvem vil ikke tilføre litt ekstra grønnsaker i maten til barna når resultatet blir så bra?

Jeg har tatt utgangspunkt i denne oppskriften jeg fant på nett, men jeg har tilpasset den litt. Som vanlig bruker jeg økologiske ingredienser der jeg har mulighet.

Blomkålspizza

Ingredienser til 4 porsjonspizzaer

  • 1 blomkål
  • 4 ss kokosolje
  • ca 4 dl glutenfritt mel – jeg bruker jyttemel, bokhvetemel og kokosmel
  • 2 ts bakepulver
  • 1 ts salt

Fremgangsmåte

Blomkålen skylles, kuttes og kvernes til grovt mel, jeg bruker blenderen på kjøkkenmaskinen. Varm opp kokosoljen til den blir flytende, og tilsett i blenderen sammen med mel, bakepulver og salt. Fortsett å kverne til det blir en myk og jevn deig. Den vil ikke bli elastisk, slik en deig av gluten blir, men det gjør ingenting ettersom du ikke skal bake den ut med kjevle.

Smør deigen utover et brett dekket med bakepapir, du kan lage én stor eller flere små bunner. Jeg lagde fire runde porsjonsbunner, ca. 1,5-2 cm høye. Dersom du bruker en pizzastein, er det et tips å legge en dekkebrikke under bakepapiret, for enklere å kunne overføre alle fire bunnene til pizzasteinen samtidig. Jeg lar bakepapiret være på under stekingen.

Stek bunnene på 200 grader i ca. 15 minutter, til du ser at de har fått litt farge og er faste. Ta brettet ut av ovnen snu bunnene opp ned. Dekk med valgfritt fyll og stek videre på 225 grader i 12-15 minutter.

Denne gangen gikk vi for en barnevennlig variant med kjøttdeig, tomatpuré, masse god oksekraft, skjulte grønnsaker (blendet gulrot, paprika, hvitløk og løk) og krydder. Til topping kan du bruke potetgull dersom du må ha melkefri pizza.

(Merknad: Siden denne oppskriften ble laget, har Violife kommet med en god pizzaost som smaker like godt som vanlig ost når den smelter. Den bruker vi alltid til pizza i dag.)

Blomkålpizza egen helse

 

Blomkål pizza stekt egen helse

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Yoga hjemme i stua

Yoga er blitt veldig populært i det siste, Instagram myldrer av headstands og videosnutter av forskjellige varianter av stillinger. Det er veldig inspirerende, og man lurer jo litt på hvor vanskelig det egentlig er – og har det noe for seg rent helsemessig?

Jeg liker å utforske ting i fred og ro, og begynte derfor med et nybegynnerprogram på Youtube, hjemme i stua. Kanalen Yoga with Adriene er drevet av ei uprentesiøs, humoristisk og behagelig dame fra Texas.

Yoga with Adriene
Yoga with Adriene

Hennes serie 30 days of yoga viser deg alle varianter og ferdighetsnivå underveis, slik at du får utbytte selv om du kanskje er stiv som en stokk og uvant med slike øvelser. Du kan gjerne gå gjennom grunnøvelsene i forkant, så får du enda mer ut av de tretti dagene.

Øktene varierer fra et kvarter til en drøy halvtime, og jeg har stort sett tatt ei økt hver dag. Enkelte dager har jeg tatt to i samme slengen, fordi jeg ville ha mer! Øvelsene har vært helt overkommelige, og utfordringen har heller vært å holde på konsentrasjonen og evnen til å tømme hodet og være helt til stede i nuet.

Enkelte dager har femåringen fått være med, og disse øktene har ikke vært noen meditasjon! Men jeg liker tanken på å lære barna å puste riktig, slappe helt av og kjenne etter hva som skjer i kroppen.

Etter noen år med småbarn og lite styrketrening kjenner jeg at ryggen lider for det, og jeg går jevnlig til manuell terapeut for å holde den i sjakk. Yogaen har bidratt positivt og jeg har vært mindre stiv på morgenen enn før jeg begynte. Det er spesielt noen øvelser som er gode for nedre rygg, og som bl.a. åpner opp og øker blodsirkulasjonen til ryggvirvlene.

Andre fordeler med yoga er bevegelighet, kroppskontroll, balanse, økt styrke (spesielt i den viktige kjernemuskulaturen), redusering av smerter og ubehag, avspenning og tilstedeværelse. Det er ikke uten grunn at yoga har overlevd over 5000 år og kanskje nå har fått en ny renessanse. Kropp og sjel henger tett sammen, og i dagens travle (materialistiske) samfunn tror jeg flere og flere søker tilbake til det elementære.

Grønn livsstil

tulips-2573_1280

Etter at jeg ble mamma har fokuset på en grønn hverdag blitt enda større enn før, og jeg prøver å ta miljøvennlige valg der jeg har mulighet. Det gikk lang tid fra jeg begynte å tenke på at alt jeg burde gjøre, til jeg kom dit jeg er i dag (og jeg har fortsatt et stykke å gå!).

Det kan virke overveldende å skulle endre alle de vanene man har lagt seg til gjennom mange år, og det er ofte enklere å skyve det til side for å håndtere det når man har mer tid og overskudd. Men det er ikke sikkert den dagen kommer, og med den tilgangen vi har i dag til informasjon om alt vi omgir oss med av farlige og ugunstige stoffer i mat, emballasje, hygiene- og rengjøringsprodukter, er det egentlig vanskelig å overse det. Så lenge man har ansvar for helsa til flere enn seg selv, blir unnskyldingene etter hvert tynne og oppbrukte – i hvert fall for min del.

Jeg har hatt en gradvis tilnærming til endringene jeg har gjort, og det er en prosess som fortsatt pågår. En fin måte å begynne på er å bytte ut ett og ett produkt, etter hvert som det blir tomt og du må kjøpe inn nytt. Det er ikke nødvendig å kaste alt du har i skapene for å starte et nytt og grønnere liv. Alle monner drar!

Til slutt blir det en vane og man kjøper automatisk økologiske og miljøvennlige produkter. De siste 10 årene har jeg i tillegg til matvarer, gradvis byttet ut omtrent alt av kosmetikk-, hygiene- og rengjøringsprodukter med økologiske og miljøvennlige varianter, og har funnet noen favoritter som jeg alltid kjøper før det blir tomt. Jeg vurderer produktene utfra type emballasje, giftstoffer, sprøytemidler og varighet.

Her ser du min liste over favorittprodukter.