Fruktig sjokoladekonfekt med kun tre ingredienser

Er det flere enn meg som sitter igjen med en velkjent sukkerabstinens etter ferier (og helger)? Selv om jeg har spist mindre søtsaker i sommer, melder det seg likevel et sug på kveldene når huset har falt til ro. Av hensyn til mine svake stunder er kjøkkenskapet så og si fritt for fristelser, men litt mørk sjokolade har jeg alltids på lur. 😉

Ananas og sjokolade

Et sunt og friskt alternativ til godteri er frukt dyppet i sjokolade. Du får da den etterlengtede søtsmaken uten altfor mye raffinert sukker (bruk gjerne sjokolade helt uten sukker).

Du kan bruke all slags frukt, men banan, druer og ananas er veldig godt. Dersom du fryser frukten i små biter først er det langt enklere å få sjokoladen til å sitte. Du kan enten lagre konfekten i fryseren eller kjøleskapet, men alt som minner om is er jo en sikker vinner hos de små. (Fryste druer er forresten et godt tips til å spise eller bruke som isbiter i drikke!)

Ingredienser:

  • 1/2 ananas eller annen frukt kuttet i små biter (konfektstørrelse)
  • 2 sjokoladeplater uten melk (f.eks. Plamil, med eller uten sukker)
  • 2 store ss kokosolje
  • Valgfritt: Dersom du bruker sjokolade uten sukker kan du bruke en dæsj honning hvis det blir for bittert. Frukten gir sødme så det går fint uten.

Fremgangsmåte:

Del ananasen i biter og sett dem i fryseren. Smelt så sjokolade og kokosolje over vannbad og sett til avkjøling på benken. Det bør ikke stå for kaldt, da stivner det i bunnen og på sidene.

Etter et par timer er ananasen delvis fryst (det kan gjerne stå lengere). Legg bitene rett ned i sjokoladen og fisk dem opp med et par gafler. Legg på rist hvis du har, evt. et fat. Det må gjøres i mange omganger for å unngå at hele bollen med sjokolade stivner fort. Hvis det likevel skjer på slutten er det bare å ha varmt vann fra kranen i en bolle og sette sjokoladebollen over i et par minutter. Kokosoljen smelter ved 24 grader så det går fort.

Hvis bitene sitter fast i risten eller underlaget, kan du ta en varm klut eller varmt vann under for å få det til å løsne. Jeg var ikke så nøye og noe av sjokoladen ble sittende igjen på risten. Skal de serveres til gjester er det jo kjekt om de ser glatte og fine ut.

Eller hva med risboller?

Du kan bruke den samme sjokoladeblandingen til å lage risboller også. Det er ofte et populært og glutenfritt alternativ i barnebursdager.

Tilsett 100 gram puffet ris i sjokoladeblandingen og bland godt. NB: Her er det veldig viktig at sjokoladen begynner å bli stiv, ellers ender alt i bunnen av bollen!

Sett risbollene på et brett ved hjelp av et par spiseskjeer og legg til kjøling i noen timer. De holder seg gode i flere uker i kjøleskap (hvis du klarer å la de stå, vel og merke. 😉

Banan- og kakaovafler uten gluten, melk, sukker og egg

Disse vaflene med banan og kakao er helt myke, og veldig gode å spise uten noe på. Oppskriften er uten gluten, melk og sukker, og kan lages uten egg ved behov. Jeg søkte på nett etter glutenfrie vafler med banan og fant disse, som jeg brukte som utgangspunkt. Vaflene ble en hit til kvelds, uten noe pålegg!

waffles-245476_1280

Jeg slumper gjerne med ingrediensene, så du må justere væskemengden til du får ei passelig tykk røre. Jeg hadde den endel tykkere enn vanlig vaffelrøre for å være sikker på at den hang sammen uten egg. Konsistensen kunne minne om en tykk smoothie. Som alltid bruker jeg økologiske ingredienser der jeg kan.

Ingredienser til 7 små vaffelplater:

  • 2 bananer (gjerne litt modne)
  • 3 dl glutenfrie havregryn
  • 1 dl kokos- og maismel (eller annet glutenfritt mel)
  • 1-2 ss kokosolje
  • ca 1 ss kakaopulver
  • 1,5 ts bakepulver
  • ca 2-3 dl glutenfri havre-, kokos- eller quinoamelk (spe på litt og litt til røra er passe tykk, kanskje du må ha mer væske enn dette).
  • 2 egg hvis du tåler, eller 2 ts No egg (jeg rister det hardt i et glass med litt av melken for å unngå klumper)
  • Valgfritt: 1-2 ss gelatin/kollagen for ekstra næring (rører det også ut i litt av melken)

Alt blendes sammen til en fin røre (bruk blender eller stavmikser). Den kan godt svelle litt, men også stekes med det samme. Jeg bruker ikke fett i vaffeljernet, men har kokosolje i røra i stedet. Spises med syltetøy eller annet pålegg – eller helt som de er!

(Bilde fra Pixabay)

Matarroganse – den nye folkesykdommen?

Den siste uka har tabloidpressen, representert av VG, hatt fokus på matintoleranser og testene som påviser disse. Deres artikkel «beviser» at en tilsynelatende frisk person får påvist intoleranser som vedkommende ikke har, og at dermed en hel bransje av privatklinikker (deres motsvar her) driver med lureri for å tyne penger ut av naive mennesker.

Test av matintoleranse

Det er slett ikke overraskende at de innkalte «ekspertene» er leger og ernæringsfysiologer med bakgrunn i den tradisjonelle skolemedisinen. De som gjerne anbefaler hjertepasienter å gå over til lettprodukter og å redusere fettinntaket for å bli frisk, til tross for at fettet nå en gang for alle bør være renvasket som årsaken til hjerte- og karsykdommer.

Disse «ekspertene» avviser som forventet at matintoleranse eksisterer, og enda mindre at de kan påvises ved tester. VG unnlot (taktisk) å spørre de legene og ernæringsfysiologene som har fulgt med i timen, de som gir pasientene sine god oppfølging og opplyser om at det finnes alternative tester for å komme til bunns i problemene.

Noen stemmer har fått komme med sine historier, men de overdøves totalt av de store overskriftene og alle som vil henge seg på hylekoret. Det er imidlertid nok av mennesker med relevante erfaringer dersom man vil vite mer om dette.

Det er ingen nyhet at folk fnyser av andre som sier de har sykdommer og plager av ulik grad, det er bare å lese kommentarfeltene på nettet, så ser du det samme mønsteret. Det du ikke vet noe om kan vel neppe eksistere?

Det som imidlertid kom som en kalddusj i debatten som fulgte, var at mange allergikere, som selv kjenner til alle utfordringer med å bli tatt på alvor og å finne trygg mat utenfor hjemmet, viser en arroganse og nedlatenhet overfor alle som lider av matintoleranse.

Det påstås blant annet at pga. den nye «trenden» med å spise glutenfritt er det blitt verre for en allergiker å gå ut og spise på restaurant, fordi det er blitt så populært med matintoleranse at servitørene nærmest himler med øynene over krav til allergihensyn, og maten er oftere infisert med allergener pga. dårlige rutiner på kjøkkenet.

servitørMen hjelper det på disse holdningene å stille seg bak kritikerne? Er ikke det med på å stigmatisere alle? Hva med å ta en oppvask med restaurantbransjen? Våre naboland er mange hestehoder foran når det gjelder tilbud til allergikere, merking av menyer og kvalitetssikring. Hvorfor henger vi så langt etter?

Og hvem eier retten til å være sykest, eller ha mest ubehag? Dersom du har livsfarlig allergi, er det da kun dine helseplager som skal tas på alvor – og alle andre må bare leve med sine problemer? Og dermed godta å spise «vanlig» mat så allergikerne får ha spesialmaten sin i fred? Hvordan noen bastant kan avvise andres erfaringer uten å vite noe om det er merkelig, og vitner om lite empati og ikke bare et lite snev av arroganse.

Er det for øvrig en trend å spise glutenfritt, slik det påstås? Er det faktisk noen som tar seg bryet med å kutte ut gluten av kostholdet sitt fordi det er «in»? Når man vet hva det krever av timer på kjøkkenet, forholdssregler og planlegging av måltider, reiser og sosiale tilstelninger, tviler jeg sterkt på at noen frivillig klarer å gå til det skrittet dersom det ikke har noen større helsemessig effekt som bokstavelig talt kjennes på kroppen.

Det var ikke før minstemann i huset fikk påvist glutenintoleranse ved hjelp av nevnte tester (og fikk hverdagen snudd på hodet vha. endret kosthold – i positiv forstand), at jeg for min egen del tok steget over til glutenfritt kosthold – selv om jeg har hatt ubehag ved inntak av gluten i flere tiår.

pizzaEn kostomlegging har ikke vært «viktig nok» fordi jeg ikke har vært ordentlig syk. Er det ikke slik mange tenker? Hvorfor streve mer enn nødvendig hvis det ikke gir noen stor og umiddelbar gevinst? Jeg vet selvfølgelig bedre enn dette, og har nå lest nok forskning om temaet lekk tarm til å vite at det over tid kan være svært skadelig å utsette tarmen for mat man er intolerant mot (det får bli et eget blogginnlegg).

VG påstår at 1,2 millioner nordmenn tror de lider av matintoleranse. Jeg nekter å tro at 1,2 millioner nordmenn er hypokondere, da har vi i så fall et langt større problem enn privatklinikkene å ta hånd om. Jeg vet ikke hvor de tar det tallet fra, og hvorvidt det inkluderer allergikere, men dersom det stemmer burde det være på tide å ta for seg matindustrien! Hva er det i maten vi spiser, som gjør at vi blir syke?

Hvis du er over gjennomsnittet interessert i kosthold og ernæring, vet du at den ultraprosseserte ferdigmaten i butikkene ikke er bra for oss. Våre daglige måltider består av næringsfattig mat som er proppet full av sprøytemidler, sukker, tilsetningsstoffer og konserveringsmidler.

Mange av sykdommene som er helt vanlige nå til dags fantes ikke da våre besteforeldre var små. De spiste økologisk, kortreist mat som ble laget fra grunnen av hjemme på kjøkkenet – og de brukte lang tid på tilbereding, bløtlegging og koking. Alt er snudd på hodet i dag, og det er jo ikke ulogisk å se en sammenheng?

En ting er sikkert – verken leger, ernæringsfysiologer, allergikere eller noen av oss har en fasit. Jorda var en gang flat, og det skader ikke å ha et åpent sinn når det er såpass store avvik mellom de ulike «ekspertene» sine standpunkt.

(Alle bilder fra pixabay.com)